Four Freaks of Namsos

Hadde nylig prøveeksamen i matte og jeg tror den gikk greit nok, vi får i det minste krysse fingrene!

Men jeg er i skikkelig savne-modus.
Savner å krølle meg inntil han når vi ser film, savner å kunne få små kyss før jeg lager middag og savner virkelig det å sove sammen !

Vi ser hverandre igjen i slutten av juni, når han har bursdag, men det føles som en liten evighet til..

 

    

    

    

Det er nå snart 3 timer siden jeg opplevde noe som bekyrmet og skremte meg litt.

Jeg hadde akkurat fått postet noen brev på vei hjem fra jobben, og skulle stille meg opp og vente på neste buss så jeg kom meg helt hjem. Fornøyd over at jeg hadde fått sendt alle takkekortene til de som skulle ha dem i posten, fortalte jeg mannen min det over sms - akkurat i det jeg trykker på send, ser jeg i øyekroken at noen løper i mot meg, og da jeg ser opp er det en "polstret" politimann som løper forbi. Han hadde skuddsikker vest som det sto politi på og en stor hjelm. Han stilte seg opp på et butikkhjørne like ved meg og bussholdeplassen, og ble stående der lenge og gjemte seg bak hjørnet mens han så i retning av en barnehage og/eller boligområde.

Jeg snek meg til å ta to bilder av han med mobilen og sendte det til mannen min, som gav meg beskjed om å holde meg unna og ta bussen så fort den kom. Selvsagt måtte bussen være forsinket... :P

Det var flere som gikk forbi og halvveis stoppa opp fordi de også la merke til politimannen, og ei dame med barnevogn stoppa helt opp og spurte han om hun kunne gå forbi. Hun spurte om en ting til, men det fikk jeg ikke med meg, heller ikke svaret han gav henne med et smil.

Rett før bussen kom, gav han tegn til noen som sto i bolig området, og som jeg ikke kunne se annet av enn armen. Dermed gikk han i den retningen og forsvant inn i noen busker og opp på en veranda, før jeg ikke så han lenger.

Forhåpentligvis var det en øvelse av politiet, eller en eller annen aksjon - og ikke en ny Breivik-situasjon. Jeg var usikker på om jeg skulle gå inn i butikken og si ifra til de ansatte der, men turte ikke i tilfelle han skulle forstå hva jeg gjorde.

Da jeg kom meg hjem ringte jeg politiet for å si ifra om hva jeg hadde sett, i tilfelle det var noe mistenksomt. De takket meg og skulle undersøke om det kanskje var noe som foregikk der.

Jeg var skjelven mens jeg sto der og ventet på bussen, og det ble ikke bedre av at han faktisk smålignet litt på Breivik. :P Men det var nok sikkert bare fantasien min som satte i gang da han løp forbi meg. :P

Har ikke sett noe på nettavisene, så er nok ingenting som foregår untatt kanskje øvelse eller lignende. Man får håpe det i hvert fall.

~ Mavourneen.

Nå er det pina døtti meg nok... Fra og med i dag skal jeg stå på og tegne og male så mye jeg klarer! Fikk avslag på stillingen hos et galleri hvor man kunne få være med å drive galleriet og selge sin egen kunst, så nå skal jeg ta opp tanken på å kanskje bli tattoolærling. Dermed skal jeg møte ektemannen min i byen i dag (oi sann, ja jeg er nå gift for de som er interesserte om å vite det), og kjøpe meg en eller annen airbrush - som jeg ble anbefalt av en tattoovør - så jeg kan øve meg på forskjellige teknikker. 

Egentlig er jeg litt lettet for at jeg ikke fikk plassen på galleriet, for sliter økonomisk for tiden og det kunne ha tatt tid før noen hadde kjøpt bildene mine + at man hadde vært nødt til å være med på å betale husleie, strøm og diverse andre ting. + at man hadde vært nødt til å skaffe seg et bord eller noe lignende så man hadde hatt en plass å arbeide på.Har blitt tilbudt en hospitant-plass hos galleriet, men nei - det så nemlig ut som at man ikke fikk solgt noe som helst når man var hospitant, men at man heller ikke måtte betale husleie osv. Men hvis en hospitant-plass bare er å sitte sammen med de andre og tegne eller male, så kan jeg like godt drive med det hjemme også.

Så nå skal jeg bare la kreativiteten få leke seg, så får vi se hva det blir til tilslutt. :) Skal også spare penger til eventuell nettstudie til neste år, så får jeg kanskje en jobb innenfor noe med det jeg driver med og slipper å ødelegge leddene mine på å være renholder resten av livet mitt... :P (ikke at det er noe galt med å være renholder, jeg synes det er et helt greit arbeid, men hvis jeg er som min mor så kommer ledd og skuldre til å gi seg tilslutt.)

Så da var den spontane rapporten over.

 

~ Sincerely, your former Ms. Mavourneen.

Jeg er sen... så sen... Er en stund siden spillet kom ut, men jeg kom aldri på å spamme soundtracket her, så bedre sent enn aldri... eller ikke. D: Fant det på iTunes, forresten. Jeg får ikke fikset lydkvaliteten på dem, så dere må klikke på YouTube-ikonet for å høre dem sånn de burde bli hørt -- det er som natt og dag! Lavkvalitetsorkester er noe av det verste jeg vet...

 

Er ikke Uncharted uten Drake's Theme:

 

 

Scenen her var... uventet. Small Beginnings:

 

Badlands:

 

 

Denne tittelen virket kjent, for å si det sånn. As Above, So Below:

 

 

Iram of the Pillars:

 

 

Drake's Return:

 

 

Denne var ikke engang med på soundtracket... :C XMB Theme:

 

 

The Empty Quarter:

 

 

Denne er litt småkjedelig, men det var det første jeg hørte da jeg startet opp betaen den 28. juni. Alt var så nytt og spennende. :D Aldri før har jeg hørt noen synge "hora" så fint... The Settlement:

 

 

Something Better:

 

 

Tenkte at jeg like godt kunne ta med introen til slutt:

Klarer dere å gjette hvem som har fornavnet Charlie i denne videoen? 8D

Kan dere gjette hvem som er hvem!? :D

 

 

 

 

 

God jul, kjære freaker!
Nå SNØR  det, HAH! Alle værmeldinger som sa REGN på juleaften tok feil.

God jul alle sammen! :D
 

Ja, jeg er småhektet på å leke med dress-up games på nettet. Det er jo så gøy å lage en annen versjon av seg selv!

 

Her har jeg lagd oss i gjengen The Tudor-lignende.

 E.T., Ms. Mavourneen, Lupus og Medusa.
Dette er vel det nærmeste man kommer ekte bilder av oss vil jeg tro.
Hurra, hurra!

Hei!

Forrige uke var jeg hos røde kors for min første time, hvor det ble tatt blodprøver. Tro det eller ei, det var min første gang noensinne for å ta blodprøver. :P Og jeg ble overrasket over at det ikke var vondt i det hele tatt. XD Var så vidt jeg kjente stikket, selv om jeg så på nåla hele tiden. :P Det var ikke så enkelt for dem å finne blodåren min... Hun som egentlig skulle ta prøvene måtte få en annen dame til å gjøre det for henne, siden hun selv var så kald på hendene at det ikke ble lettere å finne blodårene på grunn av det. Hun andre kjente også etter, og hun stakk, men det kom ingenting. Så rørte hun litt på nåla, og da spruta det blod inn i glasset festet bak på nåla. ...Det var virkelig facinerende å se på. XD

Dagen etterpå våkna jeg opp med dette merket:

Og det vokste og ble et nesten perfekt rektangel før det begynte å forsvinne. XD

Neste gang jeg skal dit, den 13. desember, så skal de tappe mer blod, og da er jeg blitt blodgiver. Da får jeg også endelig vite hvilken blodtype jeg har... XD

Men nå er det helg! :D Uken her har gått fort selv om man har jobbet. ^^

God helg!

 

~ Mavourneen